25. april 2019

Rapporten Helsenæringens verdi ble lansert 25. april 2019 foran et fullsatt publikum på Næringslivets Hus. Både rapporten, Stortingsmelding for helsenæring og posisjoneringsprosjekt for norsk helseindustri skulle diskuteres av politikere og industri, og interessen var stor fra hele økosystemet. Adm dir fra NHO, Ole Erik Almlid, åpnet konferansen ved å stadteste at «når så mange møter opp, viser det at man tror på næringen».

Rapporten Helsenæringens verdi fremlegges hvert år, og bak den står konsortiet av helseaktører*. Menon Economics har utformet rapporten, og det var også partner Erik Jakobsen som la frem hovedfunnene i årets rapport.

Kort oppsummert er hovedfunnene som følger:

1. Helsenæringen hadde 142 mrd i omsetning i 2018, 57 mrd i helseindustrien, 51 mrd i behndlingsleddet og 34 mrd på distribusjon. Redusert veksttakt i Helsenæringen i 2017, men alt tyder på at veksten skal opp på 2016 nivå, altså ca. 10%. Det gir helsenæringen en gjennomsnittlig vekst på 8%, altså en dobling av omsetning hvert 9. år.
2. Fortsatt vekst i næringens forskningsinnsats; generell stor økning i anvendelse av skattefunnordningen men helse øker mer enn andre næringer.
3. Helseindustrien er Norges mest gründerintensive næring; hele 10% av industrien er startup/gründer bedrifter, mens det er 2% i andre næringer.
4. Helserelatert eksport på over 23 mrd. kroner (sannsynlig litt høyere, men dette er det som er dokumentert); en veldig høy andel av bedriftene har eksport, de kommersialiserer og henter kapital like mye utenlands som innenlands – de er «born globals».
5. Solid vekst i kapitalinnhenting; hele 7,1% av alle bedrifter i helsenæringen hentet ny egenkapital i 2017 og dette er trolig høyere i 2018. Dette gjør helseindustrien til den industrien der høyest andel aktører hentet privat kapital i 2017. Til sammenligning hentet 3,6% av olje & gass-industrien privat kapital samme år, og er med det den industrien med nest flest aktører som hentet privat kapital.
6. Fra utvikling til testing til produksjon og eksport; hele 86% av industrien har teknologi og produktutvikling her til lands, mens det kun er 31% som produserer for eksport og salg i Norge.

Stortingsmeldingen skal se fremover

Rapporten Helsenæringens Verdi 2019 beskriver Helsenæringens omfang, utvikling og bidrag til det Norske samfunn med fokus verdiskaping de siste år tom 2017. Stortingsmelding for Helsenæring trekker opp utfordringer og barrierer og Regjeringens strategi for de kommende år for Norsk helsenæring. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen oppsummerte de overordnede utfordringene:

• Omstilling av norsk økonomi og behov for flere lønnsomme arbeidsplasser
• Aldrende befolkning og flere personer med sammensatte sykdommer

og mål for meldingen:

• Økt konkurransekraft i helsenæringen
• Økt bærekraft i helse og omsorgstjenesten

Målene kan ikke gjennomføres enkeltvis, de henger sammen og må derfor adresseres gjennom tiltak som gir uttelling både for næringen og helse og omsorgstjenesten.

Gjennom samarbeid med næringen vil helse og omsorgstjenesten dra nytte av den innovasjonskraft, kompetanse og fokus det private næringsliv har til å møte utfordringer som vi står overfor. Allikevel har vi til gode å utløse det store potensialet som Norsk helsenæring representerer.

Isaksen avsluttet med at vi bor i et medisinsk nabolag, med Sverige, Danmark og Finland som sterke miljøer. Dette gir oss kun fortrinn, hele Norden er anerkjent for et godt utviklet marked med gode verdier som den Nordiske modellen oppsummerer: samarbeid, like muligheter, små forskjeller og stabilitet.

Helt uten innspill fikk ikke næringsministeren være. APs Ingvild Kjerkhol fikk kommentere meldingen og var i det store og det hele enig. Men påpekte at St.meldingen foreslår få tiltak for å ivareta klynger og TTOer som er helt avgjørende for å lykkes med og utvikle hjemmemarkedet og øke eksporten.

Industriens stemmer

Industrien, representert med bedriftene CheckWare, Curida, Mentis Cura, samt OUS og Abelia ble invitert til scenen, og hadde to dialoger fasilitert av Kathrine Myhre, CEO i Norway Health Tech og Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster. Titlene på dialogene var henholdsvis «Utvikling og produksjon – forutsetning for internasjonal skalering og eksport» og «Sammen om verdiskaping».

Her ble flere ting diskutert. Gjennom dagen ble det gjentatte ganger sagt at man bør øke antall kliniske studier gjennomført ved norske sykehus. Antall studier har ifølge Helsenæringens verdi-rapporten gått ned i 2017. Professor og forskningssjef ved OUS, Gunnar Sæter, hevdet at man kan ikke vedta å få flere kliniske studier. Da må man sørge for å være best på kvalitet, tid og kompetanse. Bedriftene vil gå der de får dette. Kun når man kan vise at man leverer dette vil antallet gå opp. For at sykehusene skal kunne leve opp til dette må det være rom for at sykehusene tar seg betalt for dette arbeidet.

«Skal man bli lagt merke til internasjonalt må man utmerke seg. Vi må være best på tid, kvalitet og kompetanse – da er geografi uviktig»  Professor og forskningssjef OUS, Gunnar Sæter

Professor Sæter var også klar på hvordan man skal øke takten på privat-offentlig samarbeid; «Putt det inn i oppdragsdokumentet. Og mål det!»

Håkon Haugli, adm dir i Abelia, viste til norsk romfart som en parallell. Den har 7% markedsandel av det globale markedet (!) og det er fordi det er lagt til rette for at industrien svarer på det offentlige markedets behov med et fokus på å finne løsninger. Som for eksempel å dele data på en sikker og god måte, slik at man kan utvikle nye løsninger og får testet dem i «real life settings». Han viste også til at Norge er dårligst på oppstart innen bio-næring, det må vi snu. Vi trenger kapital, kompetanse og kunder. Den siste er den største barrieren. Et aktivt hjemmemarked med krevende kunder som etterspør og anvender norsk teknologi er det aller viktigste om vi skal lykkes.

Bedriftene er «born global» og eksporten må økes, men hvordan?

Eksport var også et tilbakevendende tema gjennom dagen. Stortingsmeldingen omtaler i liten grad hvordan Regjeringen ønsker å stimulere internasjonal skalering og eksportvirksomhet i helsenæringen, til tross for at industrien som tidligere nevnt er «born global». CEO fra Mentis Cura, Clas Watndal, påpekte at de har hatt større gjennomslagskraft internasjonalt enn i Norge. Studier gjennomført i Norge anerkjennes i andre land, men det er ikke nødvendigvis motsatt. De har derfor valgt å satse på andre markeder fremfor hjemmemarkedet med sitt diagnostiske produkt. Dette verktøyet muliggjør at Alzheimer og andre demensrelaterte sykdommer avdekkes tidlig, noe som vil kunne spare samfunnet for store summer.

CEO fra CheckWare, Heidi B. Aabel, påpekte at skal man lykkes internasjonalt må man ha et hjemmemarked som kjøper, ikke bare tester og piloterer. For å komme inn i det offentlige må man vise til lønnsomhet, igjen – da trenger man kunder. I tillegg påpekte hun at ofte er vi i Norge preget av at vi er små og derfor ikke tør satse stort. Sammen må vi ønske å skape vinnere som tar store løsningsleveranser selv, ikke bare som støttespillere/ underleverandører til andre større selskap.

Siste innspill var fra Curida som produserer legemidler i Norge og som har vokst fra 2 til nesten 100 ansatte på 4 år. CEO Leif Rune Skymoen påpekte at dersom man skal skape arbeidsplasser og inntekt til statskassa må vi fokusere på produksjon. I Norge er vi gode på kvalitet og automasjon, som gjør at de største kostnadene vi er kjent for (lønnskostnader) tas ned. Dersom vi klarer å lage en bro mellom startups og produsenter som Curida har vi også potensiat for å utvikle mer produksjon i Norge. I tillegg kan vi ta en rolle som produsent for å avhjelpe ved legemiddelmangel (noe vi vet det er i dag) – og slik bygge solid kunnskap og kompetanse. Men det må vilje og virkemidler til.

«Anvender Helsenæringen, Storting og Regjering muligheten – er det grunnlag for en tredobling av Norsk Helseindustri innen 2030»  CEO Kathrine Myhre, Norway Health Tech

Næringen står samlet og det er nå vi har mulighet til å påvirke og legge til rette de nødvendige rammebetingelsene for en vider sterk vekst av Norsk helseindustri. Stortingets behandling av Stortingsmelding for helsenæring og den pågående virkemiddelgjennomgangen er viktige prosesser det er mulig å påvirke, og som vil legge føringer for norsk helseindustris muligheter nasjonalt og internasjonalt.

Norsk helseindustri bør også benytte seg av muligheten det nasjonale prosjektet for posisjonering av norsk helseindustri gir (presentert av Hans Eirik Melandsø fra Innovasjon Norge på vegne av Norway Health Tech, Oslo Cancer Cluster, LMI, Innovasjon Norge og Forskningsrådet). Anvender helsenæringen, Storting og Regjering muligheten – kan vi samme legge grunnlag for en tredobling av Norsk helseindustri innen 2030.

*Konsortiet bak rapporten om Helsenæringens Verdi:

 

 

 

 

 

 

 

(bilder fra LMI/Espen Snipstad)