fbpx

Rehabilitering hjemme funker

  • More news on Norway Health Tech

Det var en ettermiddag i januar. Svein Aage Færgestad så på tv i godstolen hjemme på gården da han fikk voldsomme smerter bak høyre øye. -Jeg ble jo bekymret, gikk rundt og drakk vann. Men da jeg kom opp trappen stupte jeg inn på soverommet. Det var et massivt hjerneslag.

Kona fant ham da hun kom hjem fra jobb. Det første han gjorde da han våknet på sykehuset var å sjekke at øyet fortsatt var der. -Det føltes ut som det var sprengt vekk, sier han.

Det er en idyllisk junidag på gården i Hobøl i Indre Østfold kommune. Det er gått et halvt år fra den tunge opptreningen begynte på Sunnaas Sykehus. De to elghundene slikker solstråler i hundegården.-Det jeg tenkte aller mest på var hvordan jeg skulle komme meg på jakt igjen. Det har vært en så stor del av livet mitt. Men venstresiden min virket rett og slett ikke lenger.

Opptreningen på Sunnaas og et annet rehabiliteringsopplegg ble avkortet på grunn av korona-pandemien. Heldigvis sto et egenartet kommunalt rehabiliteringsopplegg klar til å ta imot ham hjemme på gården.

Opptrening hjemme

-Når man skal trenes opp etter et hjerneslag handler det om alle småtingene man må lære på nytt. Det er viktig med intensitet og repetisjoner fordi man skaper nye baner i hjernen, sier Carina Kolnes.

-Vi styrker rehabiliteringen ved å sette personen i sentrum der vedkommende bor og virker, sier Carina Kolnes

Hun er assisterende prosjektleder for Prosjekt Innovativ rehabilitering Indre Østfold. Det har siden oppstarten i 2016 forfektet et prinsipp de kaller «samfunnsbasert rehabilitering», der personens helhetlige livssituasjon settes sentralt i rehabiliteringen.

-Vi styrker rehabiliteringen ved å sette personen i sentrum der vedkommende bor og virker. Og så er det lokalsamfunnet og helsetjenestene som skal støtte opp om rehabiliteringen. Da får vi lettere den nødvendige intensiteten, og motivasjonen i opptreningen, sier Kolnes.

Det innebærer at Svein Aage Færgestad ut fra egne forutsetninger og ønsker har stor grad av ansvar for og kontroll over rehabiliteringens mål og innhold, i nært samarbeid med aktuelle fagmiljøer og personer. -Tanken er at eierskap og involvering fra personen selv gjør det enklere å ta del i lokalsamfunnet igjen, sier Kolnes.

For å sikre personperspektivet kreves det god kommunikasjon og en profesjonell organisasjon som må forstå konteksten, gi anerkjennelse, finne felles forståelse for hva som fungerer best, og dele ansvaret mellom personen og helsetjenestene. De har utviklet en rekke anbefalinger (se faktaboks) for hvordan personperspektivet skal ivaretas i praksis.

God rehabilitering bygger på jevnbyrdighet mellom personen og tjenesteterne, som skal ha et gjensidig ansvar for å veilede hverandre. Skal det være vellykket må tjenesteyteren vite hvordan å gi situasjonsbestemt veiledning, og personen må være villig til å la seg veilede. Prinsippene underbygges av språkbruken, der de sier ‘person’ istedenfor ‘pasient’, og ‘nærperson’ fremfor ‘pårørende’.

Prosjektet kobler på ny teknologi som er relevant for rehabilitering, og moderne servicefunksjoner som gjør hjemmeoppfølging enklere og mer helhetlig enn tidligere.

-For å få den nødvendige intensiteten opp i treningen for å gjenvinne funksjon, så kobler man på andre helsetjenester som kommunal fysio, logoped og ernæringsfysiolog. Og ut fra interessene og hva som er viktig for personen kan man koble på lag og foreninger i lokalsamfunnet, som jaktlaget, som skal hjelpe med å finne motivasjonen for å trene og bli bedre.

Reisefri opptrening

Det er ikke motivasjonen det står på for Svein Aage Færgestad. Hjemme på gården er han i gang med dagens treningsøkt. Da han kom hjem sto fysioterapeuter og ergoterapeuter fra Tverrfaglig vurderingsteam i prosjektet klare til opptrening fire ganger i uken.

-Da går vi rundt ute på gården her og inne i loven, der fysioterapeut Lina henger seg bakpå i dette beltet og så drar jeg henne rundt, sier Færgestad. De enkle rutinene som å mate og trene de to elghundene blitt krevende operasjoner. Færgestad sier han er helt avhengig av konas rause hjelp i den krevende opptreningsfasen. Målsettingen er klokkeklar:

-Vi har satt en tidsfrist for når jeg skal være selvgående. 25 september. Da begynner elgjakta. Og da må jeg gå igjen. Jeg ville savna veldig kameratskapet og å ikke få vært med, sier Færgestad.

Fremgangen har gitt ham et håp om at jaktdrømmen, bokstavelig talt, skal bli håndgripelig:

-Det beste med hjelpen hjemme er at det er lettvint for meg. Særlig når jeg ikke lenger har bilsertifikat selv. Jeg unngår å bruke all tiden og energien min på å komme meg til behandling. Da går det fortere å komme seg på beina igjen. De er oppfinnsomme, blide og alltid veldig hyggelig å få på besøk. Det går fremover hele tiden.

Blåkopi for andre kommuner

I kommunen ser de stor effekt av prosjektet, både for dem det gjelder personlig, og samfunnsøkonomisk. Projektets følgeforskning (i regi av Norway Health Tech) viser solid forbedring på alle parametre for tilfredshet og funksjonsnivå, med gjennomgående positive tilbakemeldinger fra deltagerne. Også erfaringene med samhandlingsløsninger, videoassistert dialog og rehabiliteringsteknologier har vært gode.

Ordfører i Indre Østfold, Saxe Frøshaug, er meget tilfreds med resultatene:

-Vi kan nå tilby rehabilitering der folk bor. Det betyr mye for folks hverdag, og at de kan mestre hverdagen i sitt eget lokalsamfunn.

Den utstrakte kommunen, som etter sammenslåingen ved årsskiftet har 50000 innbyggere, har som mål å styrke kommunal rehabilitering ved å videreutvikle rehabiliteringsprinsippene fra prosjektet. Det er viktig for å styrke fremtidens kommunale helsetjeneste.

– Det å styrke kommunal rehabilitering og kunne hjelpe folk der de bor er veldig viktig for å opprettholde funksjon og komme tilbake til det livet man ønsker. Vi håper prosjektet kan være en blåkopi for andre kommuner, og deler gjerne av kompetansen vi har bygget opp, sier ordføreren.

Svein Aage Færgestad har gått over tunet til hundegården, en spasertur som var utenkelig for bare noen måneder siden. Han masserer håndleddet som var nesten uten førlighet. Firehjulingen står ved siden av, klar for høstjakten.

-Det er ikke bra for en gårdbruker og jeger å ikke kunne bruke kroppen skikkelig. Jeg fryktet det verste. Men det har gått mye raskere fremover enn jeg trodde, takket være hjelpen jeg får her hjemme og troen på at jeg skal komme meg til fjells igjen. Så dette er bra, sier han.

-Veldig, veldig bra.

Se filmen der Svein Aage forteller sin histore her:

 

FAKTA

7 ANBEFALINGER FOR Å IVARETA PERSONPERSPEKTIVET I PRAKSIS

  1. All aktivitet skal være tuftet på at personene skal eie sin egen rehabiliteringsprosess.
  2. God rehabilitering skapes der personer i en likeverdig og gjensidig relasjon.
  3. Personen og fagpersonen er likeverdige personer med ulik kompetanse som de utveksler med hverandre.
  4. Veilederrollen til fagpersonen må tilpasses og utvikles i henhold til fasene personen går gjennom.
  5. Personen setter selv målene i sin individuelle rehabilitering, som skal legge til rette for et selvstendig liv i lokalsamfunnet.
  6. Også nære personer må forstå og være enige i målene som settes.
  7. Det legges til rette for samarbeid mellom enheter som har samfunnsdeltagelse som målsetting.

 

FAKTA

PROSJEKT INNOVATIV REHABILITERING INDRE ØSTFOLD

  • Skal utvikle og styrke det kommunale rehabiliteringsarbeidet, slik at kommunen er i stand til å ta mer ansvar for rehabiliteringen.
  • Prosjektet skal ha nasjonal overføringsverdi.
  • Tverrfaglig vurderingsteam består ved siden av personen selv av ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleier og lege. Jobbspesialist fra Nav er fast inne en gang per uke, og følger personer som har arbeid som mål.
  • Tverrfaglig vurderingsteam har 3 hovedoppgaver: tverrfaglig vurdering, koordinering og gjennomføring av tiltak for at personen skal gjenvinne funksjon. Tverrfaglig vurderingsteam kobler på ander fagpersoner i forløp, og tar initiativ til samhandling på tvers i kommunen, og med spesialist helsetjenesten.
  • Teknologi relevant for rehabilitering er teknologi som understøtter en rehabiliteringsprosess gjennom å øke intensitet, motivasjon og compliance. Prosjektet har tre teknologispor; Medisinsk avstandsoppfølging, spillteknologi og samhandlingsteknologi. De er tett på leverandører, prøver ut og har strategier for implementering av teknologi relevant for rehabilitering.
  • Frem til 31.12.19 var Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter IKS, også kalt Helsehuset, bestående av kommunene, Askim, Eidsberg, Trøgstad, Spydeberg, Hobøl, Marker og Skiptvet eiere av prosjektet. Fra 01.01.20 er prosjektet en del av nye Indre Østfold kommune. Indre Østfold kommune omfatter tidligere Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad, med til sammen ca 50 000 innbyggere.
  • Prosjektmidler er gitt direkte over statsbudsjettet årlig siden 2016, og Helsedirektoratet har oppfølgingsansvaret.
  • Det nasjonale rehabiliteringsprosjektet følges av følgeforskere fra Norway Health Tec og Universitetet i Sørøst- Norge som leverer årlige evalueringsrapporter på prosjektet. Prosjektet ble etablert samtidig med at Regjeringen lanserte Opptrappingsplanen høsten 2016.

 

 

 

More articles
External Media
Nordic countries to share health tech solutions against COVID-19
19.10.2020
Rehabilitering hjemme funker
18.10.2020
Statsbudsjettet: Dette er viktig for helsenæringen
16.10.2020