Til sammen 25 foredragsholdere belyste temaet KI fra flere vinkler. Webinaret viste at aktivitetsnivået i industrien allerede er høyt, og at viljen fra myndighetene sin side til å tilrettelegge for enklere tilfang av data og bruk av KI så absolutt er til stede.

Samarbeid og forenkling

Nils Olav Refsdal fra Helse- og omsorgsdepartementet snakket om å bygge en enda sterkere kultur for samarbeid mellom helsetjenesten og næringslivet, mens Siv Anette Fjellkårstad fra Helsedirektoratet belyste viktigheten av å bygge ned siloer og involvere flere etater og dermed mer kompetanse for å skape gode rammevilkår for å kunne ta gode beslutninger.

Begge løftet frem det gode utgangspunktet Norge har for å skape store verdier. Vi har gode datakilder, men det regulatoriske aspektet må videreutvikles og oppdateres i tråd med det potensialet som finnes.

Nils Gullhaug i Direktoratet for e-helse understreket viktigheten av å bruke KI for å løse de helsepolitiske målene Norge har satt seg, og som handler om å gi innbyggerne mulighet til å bidra mer aktivt i behandlingen av egen helse og øke pasientsikkerheten. Gullhaug trakk fram virtuelle helseassistenter, helsemonitorering, prediksjon og risikokartlegging, og diagnostisk tolkning som områder hvor KI vil spille en enda viktigere rolle fremover, og viste til land som USA, Storbritannia og Sverige hvor det nå igangsettes mange og omfattende KI-prosjekter innenfor disse disiplinene.

Ryggdekning for innovative beslutninger

Høyre-politiker Torild Eidsheim fra kommunal- og forvaltningskomiteen sa at det må jobbes med å skape en kultur der innovasjon blir heiet frem.

­

Regulatorisk sandkasse

Datatilsynet kunne fortelle at de nettopp etablert en regulatorisk sandkasse.

– For oss er det viktig å dytte teknologien i en menneskevennlig retning, sa Kari Laumann i Datatilsynet og la til at sandkassen i praksis er et kontrollert testmiljø for alle som ønsker å eksperimentere med innovative løsninger knyttet til kunstig intelligens. Det flyr få innovative tanker i et utrygt miljø, sa hun og la til at vi må legge forholdene bedre til rette for de som ønsker å skape nye løsninger, og gi bedre ryggdekning for innovative beslutninger der risiko er et betydelig element.

– Sandkassen skal gi kompetanseheving og hjelpe næringen og andre aktører med rådgivning der det finnes gråsoner eller usikkerhet, og gi hjelp om hvordan regelverket skal tolkes i praksis. Målet er å skape økt forståelse for de regulatoriske kravene, sa hun.

Nyttig verktøy i diagnostikk

KI brukes i dag i bildetolkning ved Oslo Universitetssykehus. Radiolog og professor Atle Bjørnerud fortalte at det er en enorm skjevhet i forholdet mellom antall mammogrammer som blir sendt inn til tolkning, og antallet radiologer som kan tolke disse bildene.

– ­Dagens prosedyre fungerer slik at to uavhengige radiologer må tyde et mammogram før endelig avgjørelse foretas ved konsensus. Dette binder opp mye kapasitet. Målet med forskningen er å finne måter vi kan frigjøre en av to radiologer med KI. En annen interessant hypotese er om vi kan bruke KI for å identifisere negative tilfeller av kreft. Ved hjelp av KI tror vi at det er mulig å ekskludere de tilfellene som ikke har kreft, slik at radiologene kan konsentrere arbeidet sitt om de som faktisk må behandles, sa Bjørnerud og nevnte hjernekreft som et annet område hvor KI kan gi betydelig verdi innenfor diagnostikk.

Bjørnerud fortalte at Norge er i en god posisjon, fordi vi blant annet har Kreftregisteret som vi kan bruke til trening av dyplæringsmodeller innenfor disse sykdomsområdene.

­– Vi ser i større og større grad at medisin og informatikk er på vei til å smelte sammen, og vi vil få såkalt «intelligence augmentation» der mennesker og maskiner jobber sammen, sa Bjørnerud.

KI for bedre behovsanalyse

– Akuttklinikken ved OUS foretar 60 000 operasjoner i året. 3000 av disse blir avlyst innen 16 timer før operasjonen finner sted. Dette skaper store utfordringer på planleggingssiden. Dette fortalte direktør Øyvind Skraastad og introduserte webinar-seerne for kontrolltårn-prosjektet hvor KI brukes for å styrke og forenkle ressurs- og behovsplanlegging.

Professor Frank Lindseth ved Norwegian Open AI Lab på NTNU, Robert Jenssen ved forskningssenteret Visual Intelligence ved UiT og Frode Strisland ved SINTEF viste alle eksempler på FoU-prosjekter med tverrfaglig tilnærminger hvor næringslivet bidrar innenfor ulike diagnoseområder.

Bygger ny infrastruktur for samarbeid på tvers

Webinar-seerne ble ogspå introdusert for det nye senteret dScience ved UiO, som er et metodesenter hvor 40 forskningsgrupper fra de ulike fakultetene bygger bro mellom grunnforskning og anvendt forskning for å tilgjengeliggjøre data av høy kvalitet på tvers.

­– Utviklingen går i retning av tverrfaglig forskning i skjæringspunktet mellom teori, algoritme- og metodeutvikling basert på stor etterspørsel fra flere fagfelt. Med tungregning og avanserte modeller for helsedata deltar senteret blant annet i utviklingen av persontilpasset medisin, sa Morten Dæhlen som er dekan ved mat.nat-fakultetet ved UiO.

Webinaret viste også konkrete eksempler på KI-initiativ fra Sopra Steria, Cognite, Microsoft, DNV GL og GE Healthcare, mens startup-selskapene Globus AI og Agelabs viste hvordan de har skapt gode resultater innenfor henholdsvis helsebemanning og aldersrelaterte sykdommer.

Eli Haugerud ved Smart Innovation Norway og Jan Børre Rydningen ved Digicat: Norsk katapultsenter i Ålesund viste eksempler på bruk av KI i andre industrier som helsesektoren kan hente inspirasjon fra.

Hvis du vil vite mer om dette nettverket, så ta kontakt med prosjektleder i Norway Health Tech, Haakon Skar for mer informasjon.

Norway Health Tech arbeider i etterkant av webinaret med en «joint action plan» for anvendelse av KI og digitalisering i helse, hvor det endelige målet er å bygge et nasjonalt kompetansenettverk og mobilisere økosystemet til målrettet handling for å løse relevante samfunnsutfordringer.