En fersk rapport fra Menon Economics gir en oppdatert status på norsk helseindustri, med særlig fokus på eksportutviklingen frem mot 2030. Til tross for vekst i omsetning og eksport, er bransjen preget av utfordringer knyttet til lønnsomhet, forskning, produksjon og internasjonal markedsadgang.

Eksportinntektene har økt til 29 milliarder kroner i 2024, men veksten er konsentrert rundt noen få store aktører. Samtidig viser rapporten en nedgang i forskning, patentering og industriell produksjon, noe som kan svekke bransjens konkurransekraft på lang sikt.

Vekst i helseindustrien, men fallende lønnsomhet

Norsk helseindustri omsatte for 76 milliarder kroner i 2023, en økning på syv prosent i året siden 2014. Næringen sysselsetter nå 13 300 personer og bidro med 22 milliarder kroner i verdiskaping.

Selv om helseindustrien vokser, har lønnsomheten svekket seg. Driftsmarginen var 9 prosent i 2023, en nedgang fra 12 prosent i perioden 2014–2019. Dette skyldes blant annet økte kostnader, sterkere konkurranse og en svak norsk krone, som har påvirket importkostnadene til industrien.

Eksporten øker, men få selskaper dominerer markedet

Eksporten fra helseindustrien har hatt en sterk vekst de siste årene, fra 19 milliarder kroner i 2018 til 29 milliarder i 2024. Mellom 2021 og 2023 økte eksporten med 5 milliarder kroner, en vekst på 23 prosent på to år.

Til tross for veksten er eksporten sterkt konsentrert. I 2021 stod de åtte største eksportørene for 78 prosent av all eksport, og denne andelen har økt til 88 prosent i 2023. Dette gjør eksporten sårbar – dersom noen av de største aktørene flytter produksjonen ut av Norge, kan det få betydelige konsekvenser for industriens størrelse og eksportkapasitet.

I tillegg skyldes deler av eksportveksten en svekket norsk krone. Fra 2021 til 2023 styrket dollaren seg med 23 prosent mot kronen, mens euroen styrket seg med 12 prosent. Dette betyr at en del av eksportveksten kan tilskrives valutakursendringer, heller enn økt produksjonsvolum.

Forskning og industriell produksjon under press

Rapporten peker på flere utfordringer innen forskning og industriell produksjon. Både FoU-investeringer og patentering har hatt en nedgang de siste årene, noe som kan svekke innovasjonskraften i næringen.

• Antallet SkatteFUNN-prosjekter i helseindustrien har falt med 17 prosent mellom 2021 og 2023.
• Antall helserelaterte patenter har også gått kraftig ned siden 2021.

Industriell produksjon er også i tilbakegang. I 2020 ble det identifisert 60 bedrifter med industriell produksjon, mens tallet i 2024 er redusert til 37. Selv om dette delvis kan skyldes endringer i undersøkelsesmetodikken, mener Menon at utviklingen gjenspeiler en faktisk nedgang i industriell produksjon i Norge.

Internasjonal tilstedeværelse og eksportutfordringer

Mange norske helsebedrifter har internasjonale ambisjoner, men møter utfordringer i eksportmarkedene. 38 prosent av helseindustribedriftene har datterselskaper i utlandet, og de fleste har hovedfokus på Norden og Europa, selv om interessen for USA og Asia øker.

Likevel rapporterer bedriftene at det er krevende å etablere seg internasjonalt:

• Mange mangler tilgang til eksportkreditt og distribusjonsnettverk i utlandet.
• Kostnaden ved å ha representasjon i eksportmarkedene er høy.
• Virkemiddelapparatet og norske ambassader gir begrenset støtte i eksportmarkedene.

For mindre selskaper kan dette være en betydelig barriere, særlig innen helseteknologi, hvor regulatoriske krav og markedstilgang er krevende.

Kapitaltilgang og investeringer

Tilgangen på kapital er avgjørende for at helseindustrien skal kunne vokse internasjonalt. Rapporten viser at mange bedrifter har hatt behov for ekstern kapital de siste årene:

• 71 prosent av bedriftene har søkt om ny egenkapital de siste to årene, og 92 prosent har lyktes med å hente kapital.
• 70 prosent av kapitalen kommer fra norske investorer, mens 30 prosent er utenlandske.

Selv om enkelte utenlandske investorer har vist interesse for norsk helseindustri, har det vært få store oppkjøp de siste årene.

Helseklyngenes rolle

Rapporten understreker at helseklyngene spiller en viktig rolle i å koble bedrifter til internasjonale markeder, investorer og regulatoriske prosesser. Flere av de ledende klyngene i Norge, som Norway Health Tech, Oslo Cancer Cluster, The Life Science Cluster og Smart Care Cluster, har bidratt til rapporten og jobber aktivt for å fremme eksportvekst.

Disse klyngene fungerer som nettverksarenaer for bedrifter som ønsker å kommersialisere ny teknologi, finne investorer og etablere seg i eksportmarkedene.

Hva må til for å nå eksportmålet?

For å realisere målet om 50 milliarder kroner i eksport innen 2030, peker rapporten på flere tiltak som må styrkes:

• Økt satsing på forskning og innovasjon, inkludert flere patenter og bedre FoU-finansiering.
• Bevaring av industriell produksjon i Norge for å sikre verdiskaping og arbeidsplasser.
• Styrking av eksportstøtteordninger, inkludert tilgang til eksportkreditt og internasjonale nettverk.
• Tilgang på internasjonal kompetanse, ettersom 60 prosent av bedriftene forventer økt behov for utenlandsk arbeidskraft innen 2030.

Om rapporten:

Rapporten er utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra en bred gruppe aktører innen helseindustrien og innovasjonsmiljøene, inkludert:

Innovasjon Norge, NHO, Abelia, IKT-Norge, Industri Energi, LMI, Helsedirektoratet, Forskningsrådet, Inven2, Oslo Science City, Aleap, Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech, The Life Science Cluster, Smart Care Cluster, HelseOmsorg21-monitor og WIPO.

Dette viser at både næringslivet, offentlig sektor og forskningsmiljøer ser helseindustrien som en strategisk viktig næring for Norges fremtidige eksport og verdiskaping.

📄 Les hele Menon-rapporten her:
Helseindustriens eksport – En nullpunktsanalyse med innsats- og resultatindikatorer