fbpx

Suksessresepten Oslo og Viken

  • More news on Norway Health Tech

Helseindustrien i Norge omsatte i 2018 for 65 milliarder kroner og eksporterte for hele 25 milliarder kroner. 82 prosent av den totale verdiskapingen i helseindustrien i Norge kom fra aktører med adresse i Oslo og Viken. Hvorfor har denne regionen lykkes så godt?

Den korte forklaringen: Et usedvanlig vellykket samarbeid mellom fylkene, Forskningsrådet, Norway Health Tech og en næring som har utnyttet mulighetene den har fått. Men for å skape et slikt samarbeid, kreves det vilje, kompetanse og teft, og enkeltpersoner som evner å bygge gode strukturer.

Helse var underutviklet som næring

Rapporten «Helsenæringens verdi» som kom ut i vår, viser hvordan helsenæringen har vokst de siste årene. Med en vekst på åtte til ti prosent årlig de siste 5-7 årene har den holdt en raskere veksttakt enn næringslivet for øvrig (øvrig næringsliv har vekst på 2% årlig). Rapporten viser at det totale økosystemet av helseaktører har omsatt for 148 milliarder kroner i 2019, hvilket gjør helsenæringen til en stadig viktigere del av norsk økonomi. Rapporten viser også at bedrifter med industriell produksjon i Norge har høyest vekst, og at helseindustrien er Norges mest gründerintensive sektor. Nyskapingstakten har vært særlig fremtredende i Oslo og Viken.

Victoria Marie Evensen, næringsbyråd Oslo kommune

For å forstå bakteppet til det som seinere ble en suksess, må vi skru tiden tilbake. Næringsbyråd Victoria Marie Evensen i Oslo kommune sier at forutsetningene for å skape et velfungerende økosystem lenge har vært tilstede gjennom sterke forskningsmiljøer og gode sykehus, men at helse har vært underutviklet som næring.

– For noen år tilbake så vi at Oslo har noen av de fremste forskningsmiljøene innen helsefaget i landet, og noen av landets beste sykehus. I tillegg så vi at Oslo kommune selv har mye kompetanse spesielt om tjenestenes organisering og utfordringer.  Dette var et godt utgangspunkt for innovasjon, men «spin-off» og næringsutvikling var relativt svak. Vi så etter hvert at vi måtte støtte næringsutvikling for å legge til rette for økt nyskaping og innovasjonstakt. Innenfor helse og omsorg så vi også at samarbeidet med næringslivet bar preg av at enkeltfirmaer nærmest hadde fått monopol på enkelte teknologiske tjenester som trygghetsalarm, programvarer og lignende. Dette ble et hinder for nytenkning og innovasjon og dermed et hinder for effektiv tjenesteutvikling. Etter hvert ble det klart at Oslo stod overfor store utfordringer innen helse- og omsorgsektoren, sier Evensen.

Spydspiss i utviklingen

I 2009 ble klyngen Norway Health Tech etablert som en «koblingsboks» mellom forskning, helsetjenestene og næringen. Anne Kjersti Fahlvik er områdedirektør for næringsutvikling og nyskaping i Forskningsrådet. Hun mener at etableringen var viktig for å sette fart i arbeidet for å gjøre helse til en viktig næring i Oslo og Viken:

– Norway Health Tech har, sammen med noen få andre aktører vært en spydspiss i utviklingen av norsk helsenæring, sier hun.

Klyngeorganisasjonen som sådan har mottatt midler gjennom FORREGION/VRI i over 10 år, og klyngens medlemmer i privat og offentlig sektor bruker til enhver tid en rekke av Forskningsrådets tilbud, være seg SkatteFUNN eller mer konkurransebaserte ordninger.

– Norway Health Tech har vært svært dyktig til å mobilisere og mange bedrifter har fått sin første veiledning gjennom kompetansemegling og sitt første offentlig finansierte FoU-prosjekt gjennom Forskningsrådet, sier Fahlvik.

Mobilisering av unge bedrifter

En av ordningene som etter hvert bidro til å skape mer aktivitet, omstillingsevne og samarbeid, er FORREGION-ordningen. Den ble etablert i 2007, og har gjennom årenes løp gitt mange unge bedrifter muligheten til å sette i gang viktige FoU-aktiviteter.

– Vi tror ordningen har vært svært viktig for helsenæringen. Dette er en næring som i hovedsak er kunnskapsintensiv, og med stor nytte av forskningsbidrag. Dette kan vi også se

Johan Edvard Grimstad, næringsråd i Viken fylkeskommune

på resultatene. Svært mange bedrifter som startet opp med et enkelt forprosjekt i FORREGION, har gått videre til større prosjekter i Forskningsrådet og EU, sier Johan Edvard Grimstad som er næringsråd i Viken fylkeskommune.

En av bedriftene som har nytt godt av denne FoU-ordningen, er Seald. Bioteknologiselskapet mottok 200 000 kroner i FORREGION-midler i 2018, hvilket ga selskapet muligheter til å engasjere forskere.

– Helt spesifikt ga midlene mulighet til å igangsette et FoU-prosjekt innen persontilpasset kreftbehandling og utløste i tillegg påfølgende tverrfaglig samarbeid mellom bedrift og akademia, sier daglig leder Tone Cecilie Viebe.

En annen bedrift som har hatt god nytte av FORREGION-midlene, er Tackl. Selskapet holder til i helseinkubatoren Aleap, og lager mobilspill for å hjelpe barn å mestre angst og hverdagslige rutiner. De fikk midler i 2019.

­– Midlene gjorde det mulig å få laget en klikkbar prototyp, og gjennomføre testing i samarbeid med NTNU. For oss har FORREGION-midlene hjulpet oss å verifisere en teknisk løsning som seinere har gitt oss et ferdig produkt i markedet. Sånn sett har FORREGION vært en helt sentral fødselshjelper for vårt selskap, sier Sindre Holme som er gründer i Tackl.

Hy5 for regionale midler

VRI-ordningen (Virkemidler for regional forskning og innovasjon) startet opp i 2007, og har skapt ringvirkninger for mange forskere og helsenæringsaktører i Oslo og Viken. En av de som har nytt godt av ordningen, er selskapet Hy5 som lager en hydraulisk styrt protesehånd. For dem var VRI-ordningen helt avgjørende for å kunne kommersialisere deres første produkt.

– VRI var viktig for å kommersialisere produktet vårt, og vi kan takke disse midlene og Norway Health Tech sin rådgivning for at vi fikk et så bra utgangspunkt for at vi i dag er et

Lansering av Hy5 håndprotese med helseminister Bent Høie, protesebruker Eirik Røisland i 2017. Eirik jobber nå i selskapet.
Photo: Paul Paiewonsky

selskap i vekst og med et globalt marked. Regionmidlene gjorde oss i stand til å inngå et samarbeid med SINTEF på Raufoss, som hjalp oss med å utføre mekaniske tester. Dette gjorde at vi fikk CE-merket den mekaniske protesen, hvilket var helt nødvendig for å kunne lansere produktet på markedet, forteller Christian Fredrik Stray, som er CEO og co-founder av Hy5.

I dag har Hy5 kunder i markeder som Tyskland, Norden, USA og Australia.

­– Nå utvikler vi neste generasjon håndprotese. Vårt formål i verden er å tilby alle mennesker som behøver det mer mobilitet, og derfor jobber vi også mye mot utviklingsland, der det er mangel på håndproteser og fagpersoner. Etter at korona traff oss hardt i mars, så vi at det ble enda viktigere å kunne tilby avstandsoppfølging av fagpersoner og pasienter. Derfor jobber vi intensivt med å digitalisere håndprotese-verdikjeden, hvilket i praksis betyr at vi tilbyr opplæring via internett og jobber mot å gjøre det mulig å tilpasse og bestille riktige proteser via en digital plattform, forteller Stray.

Pandemien har vist at samarbeidet fungerer

Som Hy5 viser, representerer enhver krise også en mulighet. Da covid-19 spredde seg over hele verden i mars, ble pandemien samtidig en test på hvor omstillingsdyktig helsenæringen er, og hvor godt samarbeidet mellom fylkene, helsetjenesten, næringen og forskningen egentlig var.

– Få næringer er så bestevenn med forskningen og er så forskningsavhengig som helsenæringa! Se bare på viktigheten av kunnskap under pandemien, i alt fra porestørrelse på munnbind, til smittepåvising og vaksineutvikling. Forskning er en avgjørende faktor for å lykkes, også for vår norske helsenæring, sier Fahlvik.

Næringsråden Grimstad i Viken fylkeskommune fortsetter:

­– Selv om FORREGION i seg selv ikke er et virkemiddel for å avhjelpe korona-krisen som rammer næringslivet, tilveiebringer det at folk, bedrifter og bransjen møtes i FORREGION-regi. Dette har igjen gitt koblinger som er til hjelp i å bringe fram løsninger på umiddelbare utfordringer knyttet til en slik pandemi. Det være seg å få til produksjon av noe vi i Norge mangler, beredskap, og å hjelpe hverandre i å søke på ordninger – både nasjonale og internasjonale – som kan istandsette bedrifter til å utvikle seg og levere på behov samfunnet har, sier Grimstad.

Kritisk viktig samarbeid

Næringsbyråd Evensen i Oslo sier at de virkemidlene som fylkene, Forskningsrådet og Norway Health Tech sammen har skapt, har vært helt avgjørende for å respondere raskt og godt:

– Uten gode forskningsmiljøer, en oppgående helsenæring og et godt samarbeid mellom alle parter, hadde pandemien hatt helt andre, alvorlige konsekvenser for landet vårt. Pandemien har også avslørt hvor sårbare vi er, ikke minst på beredskapssiden. Smittevernutstyr ble raskt mangelvare og uten en omstillingsvillig næring som satte i gang produksjon av smittevernutstyr umiddelbart, samt mange næringsaktørers gode internasjonale nettverk med import av nødvendig utstyr, så hadde vi blitt rammet mye hardere, sier Evensen.

Tidligere Administrerende direktør Kathrine Myhre i Norway Health Tech oppsummerer:

–  I løpet av ti år har Viken og Oslo støttet Norway Health Tech med prosjekter til en verdi av 35 millioner kroner. Denne investeringen har lagt fundamentet for at vi i dag har en helseindustri i regionen som står for hele 82% av den samlede verdiskapingen i norsk helseindustri. De så potensialet som lå i vår region, og har vært uvurderlige for den utvikling av arbeidsplasser, eksport og innovasjon som helsenindustrien har stått for de siste 11 årene. At samarbeidet mellom fylkene, Forskningsrådet og Norway Health Tech har blitt den suksessen det har blitt, skyldes et usedvanlig godt samarbeid som vi og samfunnet kommer til å få mye glede av – også i årene som kommer, avslutter Myhre.

Vil du vite mer om FORREGION? Ta kontakt med Trine Radmann fra Norway Health Tech.

More articles
External Media
NY KOMPENSASJONSORDNING ÅPNER 18 JANUAR
15.12.2020
Suksessresepten Oslo og Viken
08.12.2020
Pangstart for kompetansenettverket innenfor kunstig intelligens
04.12.2020