APPETITT står for APPlikasjon om Ernæring – TilTak for helse og Trivsel og sist uke avholdt APPETITT-prosjektet sluttkonferanse i Forskningsparken i Oslo. Det ble mange oppsummeringer etter tre år med intens jobbing for å få på plass en app rettet mot eldre og deres ernæringsbehov.

– Vi har utvikla appen og gjennomført flere åtte ukers tester i primærhelsetjenesten, og vi vet at appen brukes av eldre og helsepersonell. Vi vet også noe om potensialet og behov for videreutvikling og foredling, forteller Moen.

Appen APPETITus er en selvhjelpsløsning hvor brukerne selv motiveres og settes i stand til å følge opp sitt eget kosthold. Hensikten er å stimulere matlyst og bruke hele måltidsdøgnet. Appen er bygd opp med illustrasjoner av matretter og enkle oppskrifter, informasjon om ernæringsverdi; hvor mye energi, protein og væske det er i en matrett, og mulighet for praktisk bistand til handling/handlelister. Målet er å bidra til at flere brukere bedrer kosthold og unngår underernæring. APPETITus har også en løsning der man kan dele informasjon om kostholdet med den man velger/har tillit til; pårørende eller helsepersonell i kommunen for videre dokumentasjon og veiledning.

Prosjektleder for APPETITT-prosjektet og professor ved Universitetet i Oslo, Anne Moen, var den som kom opp med idéen om en app for å forebygge eller utsette risiko for underernæring blant eldre. Den skal nå bringes ut av prosjektstadiet og inn i et driftsselskap for videre kommersiell drift.

– Det er for så vidt en naturlig videreføring av APPETITT-prosjektet, som har vært finansiert som et Regionalt, offentlig innovasjonsprosjekt med Oslo kommune som prosjekteier, Bærum. Drammen og Tvedestrand som kommunepartnere, Norsk Regnesentral og Universitet i Oslo (sykepleievitenskap, ernæringsvitenskap og pedagogikk) som FOU partnere og Helsetelefonen A/S og Norway Health Tech som private partnere. Prosjektresultatene vi har oppnådd viser den samlede innsatsen i prosjektet, og dette har vært et inspirerende og spennende samarbeid, forteller hun og fortsetter:

– Jeg var på ett av de første «Skulle ønske jeg hadde»-seminarene i regi av Norway Health Tech. Der var det stort fokus på velferdsteknologi og potensial blant annet i forhold til demens, fallrisiko, ensomhet og depresjon. Men de var ikke noe om at utilstrekkelig kosthold øker risikoen for alt dette, fordi man rett og slett ikke har nok energi. Dette bidro til at jeg fikk midler til forprosjektet «Uten mat og drikke». Da undersøkte vi eldres egne perspektiver på kosthold og velferdsteknologi, og fant blant annet lite med fokus på eldres ernæringssituasjon og heller ikke enkle, brukervennlige verktøy for å gjøre noe i forhold til underernæring blant eldre. Det er jo mange slankeapper og apper for innkjøp. Men ikke noen «fete-apper», som var det vi var på jakt etter, fordi underernæring blant eldre ofte henger sammen med for lite protein og kalorier, forklarer hun.

– Det var her forsker Anders Kruge kom inn i bildet. Han er informatiker og opptatt av design og læringsressurser, også innen helseområdet. Og etter noen diskusjoner fant vi ut at det å lage en app innen ernæring hadde spennende designutfordringer og ville samtidig fylle et behov, sier hun. De fikk anledning til å utvikle en prototyp, med fokus på enkelt design for å vise måltidsdøgnet, appetittvennlige bilder av matretter og gi feedback når man registrerte mat eller drikke («gamification»).

– Dette er fortsatt sentrale elementer i APPETITus. Vi fikk gode tilbakemeldinger, testere uten erfaring med apper og digitale hjelpemidler kunne bruke det og ble litt inspirert av bildene. Jeg tror nok også vi var heldige som kunne inkludere ulike erfaringer om kosthold og ernæring blant eldre for å skjønne mer av det sammensatte utfordringsbildet, sier hun.

Bedrift var ikke førstevalget

Moen medgir at det å starte et driftsselskap ikke var det som var det mest opplagte da de startet APPETITT-prosjektet for tre år siden.

– Noe av det vi har lært fra prosjektet er at mange viser stor interesse for disse temaene og prosjektet vårt, men vi fant jo også ut at ingen var klare til å videreføre arbeidet vi hadde starta med appen. Vi henvendte oss til aktører i offentlig sektor og små og større bedrifter med velferdsteknologi i porteføljen. Så langt har det vært mye fokus på velferdsteknologier som kan bidra til trygghet, med sensorer og smarthusløsninger basert på mer passiv monitorering. Utgangspunktet vårt er imidlertid å engasjere brukerne selv, brukere som ikke har så mye erfaring med teknologi, sier hun og forteller at hun synes noe av det mest tilfredsstillende de har fått til i prosjektet er å få uerfarne eldre til å ta i bruk teknologien.

– Jeg har utrolig stor respekt for de som jobber i primærhelsetjenesten, de gjør en kjempejobb. Utfordringen er snarere «systemfeil», det er rett og slett ikke nok tid i praksis til å ta ernæringsutfordringer på fullt alvor, skape korte hyggesituasjoner, hvor skikkelig presentasjon av måltidene og prating med brukerne står i fokus for at de skal spise. Der hvor måltidene før representerte hygge, glede og selskap, er det blitt en situasjon hvor de eldre ikke har nok energi fordi helsa begynner å skrante. Det er jo mange eldre som etterhvert har sluttet å lage mat selv og er avhengige av gode og enkle løsninger. Man trenger rett og slett hjelp, sier hun.

Moen har gjennom tre år fått bekreftet at ernæring og det å ha tilstrekkelig med energi er utrolig viktig for disse brukergruppene også.

– Det er en oversett utfordring i mine øyne. Alle er enige om sensorer kan bidra til skape trygghet i hjemmet, men enkle løsninger for å stimulere til eller følge med at man spiser eller får maten inn i hjemmet burde være like selvsagt. Vi trenger å sørge for å ha orden på hva som spises, og skape forhold som motiverer til å spise nok og ikke overlate dette helt til den enkelte, mener hun.

Brukerinvolvering avgjørende

Moen og hennes team har lagt vekt på brukerinvolvering i utviklingen av appen. Hun mener det har vært avgjørende for at appen har blitt som den er blitt.

– Vi har hatt hele rekka med undersøkelser, fra fokusgruppeintervjuer hvor vi har spurt de eldre til tester gjennom designworkshops og lengre utprøvinger i fire kommuner. Vi har hele veien gjort bevisste valg for å bevare enkelheten i løsningen, ikke minst fordi brorparten av brukerne vi har samarbeidet med er over 75 år og en ikke ubetydelig gruppe over 85. APPETITus fokuserer bare på ernæring, selv om vi har fått forslag om aktivitet, trening og mer underholdning. Blir det for mange ting på én app øker kompleksiteten, og ”roter man seg bort” blir det fort motivasjonsdempende og brukerne gir opp, mener hun. Samtidig er det en viktig utfordring å dekke alle innen målgruppen, fra de friskeste gruppene til dem med størst behov.

Viktig med støtte fra uavhengige aktører

Moen medgir at veien fra prosjekt til produkt er utfordrende og litt kronglete. I mange prosjekter er arbeidet ferdig etter at prosjektmidlene har tatt slutt, men vi hadde videreføring med som en del av prosjektet og premiss i arbeidet.

– Vi startet diskusjonene i konsortiet for ett år siden, hva skulle vi gjøre for å sikre at prosjektresultatene våre levde videre når prosjektet var over? Vi ønsket nok opprinnelig at det offentlig skulle ta ansvar, men så lærte vi jo ganske raskt at offentlige organisasjoner gjerne sprer informasjon, men de har ikke mekanismer eller mandat til å ta over og videreforedle prosjektresultater som APPETITus.. Bedriftene vi snakket med anerkjente at kosthold og ernæring krever spesialkompetanse, og selv om vi kunne gitt dem det, er det sikkert et spørsmål om økonomi og at mange heller samarbeider for å sette sammen ulike funksjoner. Derfor landet vi på en løsning med de fire prosjektkommunene, forklarer hun.

For selskapet de danner blir det en flying start, fordi Oslo, Drammen, Bærum og Tvedestrand er bidragsytere videre.

– I og med at kommunepartnerne i APPPETITT-prosjektet er på plass, har vi fire kunder – det er veldig flott! De kjøper tjenester av oss, noe som er både hyggelig og oppmuntrende, og det er uttrykk for tillit at de har tro på prosjektet vårt og bidrar til at appen forblir tilgjengelig fortsatt. Vi gleder oss til å samarbeide med flere også framover.

I denne sammenheng har Norway Health Tech vært viktig.

– Det har vært fint å ha en partner som kan gå mellom alle interessentene. Gründervirksomhet og selskapsutvikling er jo nytt for kommunene og meg selv. Med et kompetansemiljø som Norway Health Tech, som tilbyr møteplasser og arenaer og skaffer tilgang til kunnskap og kompetansen vi har hatt behov for, er det blitt enklere, mener hun.

Appen over i driftsfase

Status i dag er at appen APPETITus, etter flere utviklingstrinn, kan brukes både av privatpersoner og i deltakerkommunene. Bent-Håkon Lauritzen har hatt prosjektansvaret for Norway Health Tech og arrangert midtveiskonferanse, samt sluttkonferansen for prosjektet som ble avholdt i forrige uke.

Han forklarer litt mer om klyngens rolle i prosjektet:

– Vi har hatt ansvar for å finne en god måte å videreføre prosjektresultatet. Første trinn var å avklare interessen for å ta i bruk tjenesten hos kommunepartnerne i prosjektet og deretter å finne en god drifts- og eiermodell for forvaltning av prosjektresultatet APPETITus. Dette har endt med at fire av partnerne i januar stiftet et nytt selskap, Appetitus A/S, som forvalter APPETITus og tilbyr tjenester i første omgang til prosjektkommunene, men også til andre kommuner og andre, potensielle brukere av løsningen, sier han.