Det er gode grunner til at Sunnaas Sykehus tar smittevern på alvor. Nye eller multiresistente bakterier kommer raskere til Norge. Samtidig har postoperative pasienter ofte svekket immunforsvar og er ekstra utsatt for smitte.

Hvert år smittes tusenvis av pasienter ved norske sykehus. I verste fall kan det medføre alvorlig funksjonsnedsettelse eller død, forklarer innovasjonsdirektør ved Sunnaas, Sveinung Tornås.

Han viser frem flere dyser som er fastmontert på veggen inne i et såkalt smitterom – for pasienter som er spesielt utsatt og mottagelige for smitte. Dysene er et konkret uttrykk for innovasjonsprosjektet som Sunnaas har gjennomført sammen med teknologiselskapet Decon-X for å utvikle Norges første helautomatiske desinfiseringsløsning på smitterom.

En rapport anslår at 35.000 norske pasienter årlig rammes av sykehusinfeksjoner, hvorav mange dør. De menneskelige, institusjonelle og samfunnsmessige kostnadene knyttet til ekstra behandling og isolasjon av pasienter er høye.

Alle som er innom et pasientrom er potensielle smittebærere, enten det er personell, besøkende eller pasienter. Som regel desinfiseres sykehusrom gjennom manuell vask. I et rom med nattbord, skapdører, vasker og kraner er det likevel krevende å komme til alle de stedene en mikroorganisme kan gjemme seg for kluten. Mikrober kan feste seg til forheng i flere måneder før de finner noe annet å henge seg på.

Effektiv desinfeksjon av områder og utstyr er veldig viktig for å begrense utbrudd og hindre kontaktsmitte. Pasienter som kommer til et sykehus skal kunne gjøre det i visshet om at smittevern tas på det største alvor – og at de ikke drar herfra sykere enn da de kom, sier Tornås.

 

Automatisert desinfisering uten menneskelig unøyaktighet

Desinfiseringsprosessen av smitterommet starter fra et panel på utsiden. Når operatøren trykker på ‘start’ låses dørene, og rommet fylles med hydrogenperoksid som dreper bakteriene.

Når prosessen er ferdig venter systemet til konsentrasjonen av gass i rommet er lav nok, og så åpnes dørene igjen, forklarer ingeniør Erling Øyasæter i Decon-X, som demonstrerer systemet.

Decon-X-grunnlegger Bjørn Platou fikk selv en infeksjonssykdom på et norsk sykehus i 2009 som nesten kostet ham en arm. Armen ble reddet etter tre ekstra operasjoner og seks uker på isolat. Opplevelsen la grunnlaget for utviklingen av en robot som erstatter tradisjonell smittevask.

Teknologien reduserer smitte ved å kombinere kommunikasjonsteknologi med sensorer og en dyse som opereres gjennom avanserte algoritmer. Dysen omgjør hydrogenperoksid til dråper så små at de ikke etterlater fuktighet – en slags ‘tørr tåke’ eller ‘vapor’ som dekker alt i rommet, kleber seg til og oksiderer mikrobenes kjerner. Den er effektiv og fjerner 99.9999 prosent av alle mikroorganismer.

DX1 er en robot som er i bruk i over 100 norske helseinstitusjoner. Den kan trilles inn i ethvert rom, og desinfiserer alle områder og utstyr i rommet.

Metoden er skånsom og skader ikke møbler, tekstiler eller elektronikk. Restproduktet er oksygen og vanndamp, så dette er også et miljøvennlig produkt, sier Bjørn Platou.

 

Stor effekt på Sunnaas

Gjennom innovasjonsprosjektet med Helse Sør-Øst har Sunnaas utviklet en fastmontert versjon av roboten med fastmonterte dyser på pasientrommene for å effektivisere desinfeksjonsmetoden ytterligere:

Renholdere må klargjøre rommet, forlater deretter rommet og starter desinfiseringen fra utsiden. Det er mye automatikk, for eksempel at ventiler lukker seg, døren går i lås, og brukerne på utsiden kan følge med nivået av hydrogenperodksid inne i rommet. Renholdere slipper å oppholde seg lenge i rommet før det blir desinfisert. Dette utstyret vil bety økt sikkerhet både for pasienter og ansatte, sier innovasjonsdirektør Tornås.

Sunnaas regner med å kunne redusere tiden det tar å fullstendig desinfisere et rom til 2 timer. I tillegg trenger de ikke vente på at faglært renholdspersonale skal bli tilgjengelig for at rommet skal bli klart.

Sunnaas har opparbeidet seg en posisjon som et innovasjonssykehus som jobber med både næringsliv og forskere for å utvikle løsninger som kommer pasienter, ansatte, pårørende og samfunnet til gode. Tornås mener smitteromsprosjektet er et uttrykk for hvor gode løsninger helsevesenet kan oppnå i prosjekter der man kobler forskning og teknologi med daglige operasjonelle utfordringer:

Fast installasjon i pasientrom er et ledd i vår bekjempelse av smitte. Vi ser at dette er en sikrere metode for ansatte og pasienter. Prosjektet et er spennende nybrottsarbeid som vi håper kan tas i bruk også ved andre sykehus, og ikke minst når man bygger nye sykehus.

 

 

FAKTA DECON-X OG SUNNAAS

• Det fastmonterte desinfiseringssystemet er et samarbeidsprosjekt mellom Sunnaas Sykehus og Decon-X International AS, samt Tronrud Engineering og ISS Renhold, med prosjektmidler fra Helse Sør-Øst og Forskningsrådet.
• Det fastmonterte utstyret er det første av sitt slag i Skandinavia.
• Teknologien brukes alle steder der smittevern er viktig i helsevesenet: sykehus, sykehjem, laboratorium, hjelpemiddelsentraler, i ambulanser og treningsrom.
• Den mobile roboten er i bruk på en rekke skandinaviske helseforetak og videreutvikles med midler fra Forskningsrådet i samarbeid med Helse Sørøst og Sunnaas.
• I 2019 har teknologien også fått varm mottagelse i Tyskland.
• Virkemidlet hydrogenperoksid er i Norge mest kjent som et middel til tann- og hårbleking. I slike produkt er det 3% hydrogenperoksid. I løsningen til Decon-X er det innblandet 5% hydrogenperoksid. Dette er skånsomt mot møbler, tekstiler og elektronikk, og samtidig effektivt til fjerning av mikrober.
• Statens Legemiddelverk: «Dokumentasjonen viser at produktet er effektivt mot gram positive og gram negative bakterier, sporer, virus og sopp.»
• Tidligere desinfeksjonsmaskiner har ikke hatt kontrollparametere eller benyttet sensorikk.
• Decon-X har ca 150 roboter ute i det norske markedet. Brukerne kurses for å håndtere robotene selv. Selskapet har også en pool med 14 roboter som står klare til uttrykning, og ble blant annet benyttet av OL-troppen i Sør-Korea.

 

FAKTA SYKEHUSINFEKSJONER

• Årlig koster sykehusinfeksjoner norske sykehus 2,1 milliarder kroner i direkte kostnader.
• Reduserer man antall sykehusinfeksjon med 10 %, sparer sykehusene 208 millioner kroner.
• Ulike type sykehusinfeksjon, men de vanligste er postoperative sykehusinfeksjoner på sykehus og urinveisinfeksjon på sykehjem.
• En av 21 pasienter i sykehus rammes av sykehusinfeksjon.
• En av 16 beboere på sykehjem rammes av sykehusinfeksjon.

(Kilde: Computas, «Sykehusinfeksjoner rapport om omfang og kostnader», 2015)

Denne artikkelen er produsert som et samarbeid mellom Norway Health Tech, Decon-X og Sunnaas Sykehus.